Mitt forhold til kjendiser.

Helt siden jeg flyttet til Oslo har jeg sammenlignet det å bo her med å bli bundet fast til en stol og tvunget til å se på hardcore fetisj-porno. Det ødelegger hvert eneste fiber av naivitet du har i deg, og etterpå føler du deg skitten og brukt. Jeg kom til Oslo med en stor rosa boble rundt meg, som du ofte får av å bo på landet, men den forsvant fort. Realiteten voldtar bobla di til den skrumper sammen som en jøde i et gasskammer.

Her om dagen trodde jeg at jeg skulle få en venn..





Oslo kryr av selgere. Det er alt i fra partysvensker som prøver å tvinge på meg Elixia-medlemsskap til rusmisbrukere som kaster hasj på meg. Oslo er virkelig stedet hvor drømmer og gleder kommer for å dø.

MEN, i det siste har jeg funnet en stor glede ved å bo her. Kjendisene. På Bryne, hvor jeg kommer fra, har vi ingen kjendiser. Jan Ove Ottesen (Kaizers Orchestra) har til og med blitt for kul for å spille konsert der lenger, og han ble født der..

Jeg er ikke så kritisk til hvem jeg ser på som kjendiser, statister på Hotell Cæsar er til og med kjendiser for meg, så jeg skal bare fortelle om et par av de bloggerene jeg har sett. Hvis ikke kunne dette blitt en veldig lang bloggpost..

Den dagen jeg flyttet opp hit for første gang så jeg min første kjendis. Det var Linnéa Myhre. Hun skulle nok på Øyafestivalen, og hadde på seg en litt kort kjole.

Det var et stort øyeblikk, men ikke så stort som da jeg så Toroborgen.com! Jeg satt på IKEA-bussen og skulle tilbake til Oslo da Toroborgen gikk på. Han satte seg ned rett foran meg, og jeg holdt på å tisse på meg av spenning. Jeg husker at før jeg gikk ut den dagen så så jeg meg i speilet og tenkte at jeg lignet litt på en russisk mann, men at det var okei fordi jeg bodde i en storby og kom aldri til å treffe noen jeg kjente.... Angret litt på valget av joggebukse og hårfrisyre da han satte seg foran meg, kan du si. Jeg prøvde alt jeg kunne for å se fin ut.



Jeg bestemte meg for å gi opp det ganske kjapt. Men SÅ skjedde det;





Jeg smittet Toroborgen.com med et gjesp!

Når vi gikk av bussen prøvde jeg så klart å forfølge han hjem for å finne ut hvor han bor, men han hadde kjøpt mye mindre IKEA-ting enn meg, så jeg klarte ikke ta han igjen. Kjipt.

Uansett, nå tenkte jeg at det kunne jeg gjøre til min greie da. Neste gang Ida Wulff går ut for å kjøpe Sushi, skal jeg snike meg inn på henne som en ninja og gjespe rett foran trynet på henne, slik at hun også må gjespe.







Åh gud for en intetsigende bloggpost! Avslutter med et bilde av Kristian Valen. Kristian Valen får meg alltid til å le. Ufrivillig. Når han prøver å være morsom har jeg mest lyst til å grine.



---------------------------------------------------------------------------------------

Jeg merker at dere ofte spør meg før dere poster anbefalinger om denne bloggen. Det trenger dere ikke gjøre, jeg ELSKER at dere anbefaler. Så lenge dere krediterer arbeidet mitt, og linker til bloggen min så er jeg mer enn fornøyd!

Og til alle nye lesere: Det blir bedre etter hvert. Jeg har bare litt prestasjonsangst, dere er så mange!

-Hanne :-)

 

Dato: 29.09.2010  Kl: 16:03  Kategori: Blogg Kommentarer: 107

Fanart-søndag versjon 2.0

Husker dere når jeg la opp en fantegning av Linnéa? Vel, jeg tenkte det kunne bli en slags greie. Det skal gå ut på at jeg hver søndag legger opp et bilde av noen som inspirerer meg, eller som jeg liker. Det er en fin måte for dere og oppdage nye ting, og for meg å få litt struktur på bloggingen. Hvis dere har noen idéer til hvem dere vil ha med, så er det bare å foreslå i vei. Jeg liker tips!

Den personen jeg valgte å begynne med er også en blogger, og trenger vel egentlig ingen introduksjon. Har dere hørt om min blogg, har dere garantert hørt om Supermarie. Marie er utrolig dyktig, og jeg blir bare så inspirert av å lese det hun skriver. Hun er en fantastisk god skribent, og en enda bedre fotograf. Jeg skulle likt og tilbringt en dag i Maries hode, for mengden kreativitet som produseres inni det lille mennesket er bare helt ufattelig. Hun er, som tittelen sier, super!


Min tolkning av Maries verden. Tiss i bånd.

Ble litt kjapt og uferdig, men klokka er 2 på natta og jeg er trøtt. Kanskje jeg redigerer den i morgen.

Forresten! Kristin som sendte meg 20 kroner i posten: Du lyste opp dagen min x 1000! Jeg ble så ubeskrivelig glad. <3

-Hanne :-)

Dato: 26.09.2010  Kl: 02:13  Kategori: Blogg Kommentarer: 50

Et studentliv.

Hei kjære lesere.

Studentlivet viser seg å være mindre lukrativt enn hva jeg hadde forestilt meg. Min forståelse var at hver dag skulle bestå av urbane aktiviteter som kafésitting og kollokviegrupper hvor vi alle satt og utvekslet intellektuelle fraser og drakk øl sammen. Jeg skylder på samfunnet for denne misforståelsen. Alle ungdoms-dramaserier jeg noengang har sett (og det er mange) har lært meg at studietiden er den mest spennende tiden i livet ditt, og at livet bare vil gå nedover etter den. Jeg håper for guds skyld ikke at dette er høydepunktet i mitt liv!

La meg vise dere hva jeg gjorde på onsdag..













Jeg føler IQ-en praktisk talt renne av meg, og jeg er i ferd med å miste alle former for sosiale antenner. Jeg gidder ikke engang bruke tid på å forme grammatisk korrekte setninger lenger.





Det er ikke det at jeg har lite å gjøre heller. Det er det at jeg har så alt for masse å gjøre!

 





En annen grunn til at livet er så lite givende for tiden er at jeg ikke har et rødt øre til overs for noe som helst. Hvem skulle trodd at bøker, mat, busskort og husleie skulle koste så mye penger!? Jeg er blakk, og har ikke fått en eneste venn i den tiden jeg har bodd her. Jeg skylder det mye på mitt valg av hårfargemiddel.

Hvis dere lurte har jeg altså klart å få bort rødfargen, så det ser ikke lenger ut som at jeg har blitt brukt som darttavle for Boleloftet AS.


Yay!

Heldigvis har jeg klart å snu denne venne- og pengeløse situasjonen om til noe positivt! Det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen, og det føler jeg at jeg har gjort.

Her om dagen hadde jeg kollokviegruppe med øl med meg selv.









Jeg har også funnet kreative løsninger på at jeg ikke har råd til mat. Det gjelder å bruke det du finner i hjemmet.









Denne opplevelsen har også resultert i litt forandringer i listen min over ting jeg kan bli for å unngå å få en A4-jobb. Det er ikke i prinsippet noe galt med A4-jobber, jeg utdanner meg jo til å bli sykepleier selv, men det er så mye lettere og bare få penger uten noe strev og anstrengelse. Det å måtte stå opp tidlig er jo grunn nok i seg selv til å satse på noe annet. Sykepleien er altså en slags reserveplan så jeg ikke ender opp på gata, og må selge blowjobs for mat.

Kriterier for å ikke være A4-jobb:

-Du må kunne stå opp når du vil.

-Må ikke kreve anstrengelse eller hard jobbing. Det er hele poenget med listen; Jeg vil ikke jobbe.

-Det må være godt betalt. Hvordan skal jeg ellers få råd til å klone en venn som er laget for akkurat mine behov, og å kjøpe et sjørøverskip?

-Kan ikke involvere papirarbeid av noe slag.

 

Jeg har tilført "Motivasjonstaler for fattige mennesker" og "TV-kokk". Mine nye kunnskaper om hvilke matvarer som ikke passer sammen kommer godt med her.

Jeg har derimot måtte krysse ut "Toppblogger" da samtlige bloggere på topplisten har både penger, venner og et interessant liv. Jeg kan ikke tilby noen av delene her, så jeg tyr til tragikomikk og satser på at dere følger meg på bloglovin' for dere syns synd på meg.

Jeg vet aldri hvordan jeg skal avslutte et innlegg.

 

PS: Donasjoner og motiverende ord kan sendes til:

Hanne Sigbjørnsen

Waldemar Thranes gate 72

0175 OSLO

 

-Hanne :-)

Dato: 20.09.2010  Kl: 15:23  Kategori: Blogg Kommentarer: 45

Denne posten anbefales med minimum 2 øl innabors.

 













Etter å ha lest gjennom den, så har jeg konkludert med at denne må slettes. Men jeg har den oppe for i kveld, så sletter jeg den i morgen.

EDIT: Siden dere liker den, så lar jeg den stå! Love you, lesertøs.

-Hanne

Dato: 18.09.2010  Kl: 20:33  Kategori: Blogg Kommentarer: 26

Hvorfor du ikke bør kjøpe hårfarge til 50 kroner.

Jeg  merker at livet mitt i større og større grad påvirkes av hva som er på tilbud på ICA. Jeg bor rett over en ICA-butikk og akkurat nå har de 10-kronersmarked, med blandt annet ostepop, brokkoli og gulerøtter. Jeg har med andre ord ikke et spesielt variert kosthold for tiden. Jeg har også masse aliminiumsfolie og slike ting du setter nedi doen så det ikke lukter bæsj. Det kan sikkert komme til nytte en dag, tenkte jeg. Jeg venter enda i spenning på den dagen noen kommer inn her med kraftig, sprutende diaré, og spør etter noe for å fjerne lukta. Da er det min tid til å skinne, med mine 4 do-rensere!

En annen ting jeg fant på tilbud var hårfarge. Dere vet det øyeblikket i Avatar, hvor Na'viene bestemte seg for å ta Sully inn i gjengen og behandle han som en av dems egne, for så å bli dolket i ryggen på det groveste? Det var litt sånn. Jeg stolte blindt på at hårfarge til 50 kroner var like god som hårfarge til 150, og den endte opp med å knuse min tidligere tillitt til firstprice og euroshopper-produkter i tusen små biter. Akkurat som treet til Na'viene ble brent opp og forkullet til tusen små kullbiter.



Det hele begynte med påføringen.







Ikke nok med at selve fargeopplevelsen var som ren eksorsisme;  resultatet ble heller ikke helt som forventet. Mildt sagt.
Jeg kjøpte en slags kastanje/mahogny/brun-farge, og satset alle penga på at jeg kom til å se ut slik som dette:



Mens DETTE var det jeg endte opp med:



Det viste seg at å prøve å farge oppå veldig mørk brun var klin umulig, og det resulterte i at det bare var etterveksten min som ble farget. Og den ble knall rød. Det ser ut som om noen har brutt seg inn i leiligheten på natten og stukket 1000 hull i skallen min. Det er veldig uattraktivt, og jeg merker at folk blir litt nervøse av å være i nærheten av meg. Før jeg innleder en samtale med noen må jeg bare berolige dem med at jeg ikke er døende, jeg bare kjøpte litt billig hårfarge som har satt seg som støpt i huden min.



Dette passer jo ekstra fint siden jeg nettopp har begynt på en ny skole, og alle driver og lager førsteinntrykk av hverandre. Jeg kommer de neste tre årene til å være hun som blør i hodet. Classy..

-Hanne
Dato: 07.09.2010  Kl: 14:57  Kategori: Blogg Kommentarer: 46
hits