Skolekorps.

Jeg må bare si at jeg er dypt skuffet over det norske folk for at "Tre generasjoner" ikke vant Norske talenter. Hvem andre har et så unikt talent som å høres ut som tre hvaler som har satt seg fast i en brønn? Jeg så kun finalen, men det var nok til å vite at de ekte vinnerene var disse tre heltene;





Utenom det så ligger det et nytt innlegg ute på blogit.no, som handler om min tid i skolekorps.





- Hanne

Dato: 28.05.2011  Kl: 16:14  Kategori: Blogg Kommentarer: 69

Dere vet alt for mye om meg.

Begynner innlegget med en veldig fin tegning av vår glitrende helt: Robert Pattinson.


Hvis du legger godviljen til så ser du at det er han. Bare at han har blitt overkjørt av en traktor.

Dette er hvorfor jeg lager tegneserier, og ikke portretter.

Jeg skriver dette halvveis i en slags hypnoselignende transe, da jeg etter fem uker i sykehjemspraksis enda ikke har vendt meg til å stå opp klokken seks. Det har fått meg til å innse at begrepet "skjønnhetssøvn" ikke bare er et triks for å få barn til å sove - det er smertefullt ekte! Dette tror jeg er grunnen til at det å gå ut på gaten før kl 07:00 føles som å være en del av en zombieapokalypse.



Det burde være forbudt å tvinge noen til å stå opp før klokken åtte. Akkurat som at det burde være forbudt å kalle barna sine kreative og nyskapende navn. Jeg vet ikke om det er søvnmangelen som gjør det, men jeg har utviklet et veldig spesifikt type hukommelsestap som gjør at jeg aldri husker navnene på de jeg jobber med.











Kanskje det er en form for selvforsvarsmekanisme etter en litt ubehagelig hendelse hvor min håndballtrener, som hadde trent oss i 3 år, ikke husket navnet mitt. På en pokalutdeling. Foran en fullsatt tribune. Hvordan hun kunne unngå å huske meg, med min sprudlende kommunegrå hårfarge og matchende personlighet, er en av livets store gåter spør du meg.







Og apropo gåter, jeg forstår det sånn at noen av dere ikke helt skjønner hvorfor jeg blogger på blogit.no? Det er ganske enkelt - de støtter mine stadig mer frekvente tacomiddager. Jeg kan nå gå på butikken uten å få "Ikke godkjent" på terminalen, og måtte gå og legge tilbake varene i tacohyllen. "Ikke godkjent" gjør meg sint.










Og apropo taco, jeg gikk på det jeg trodde var en date for noen dager siden. Han hadde med en annen jente, og jeg lot likevel som om jeg likte grøssere og lo falskt av alle vitsene hans. Og hennes. Pluss jeg kommer mest sannsynlig til å fylleringe han neste helg.

Alt dette er sant, bortsett fra at jeg liker grøssere. Mummidalen ødela nesten barndommen min.

 

- Hanne

Dato: 18.05.2011  Kl: 23:57  Kategori: Blogg Kommentarer: 141

Hanne og det nye designet. Redigert.

Først av alt må jeg bare påpeke det nye designet. Det er fint og det er uvant! Hvis dere er som meg, og misliker forandringer, så kan vi godt møtes og snakke oss gjennom det sammen.

Designet er laget av Silje Lien, som syns bloggen min så rotete ut, og bestemte seg for å ta saken i egne hender. Snill!

Utenom det så ligger det et nytt innlegg ute på blogit.no.

EDIT; Innlegget er slettet.









Og sånn ellers så liker jeg dere veldig godt.

 

-Hanne
.

Dato: 09.05.2011  Kl: 23:43  Kategori: Blogg Kommentarer: 111

I'm back, like Rebecca Black.

Jeg trengte en liten pause, men nå er jeg tilbake! Både her og på blogit, hvor jeg får leke med topplistebarna. Dette gjør nesten opp for alle gangene jeg ikke ble invitert til kyss, klapp eller klem-fester hos Tommy i B klassen.

 Uansett, Mexico var fantastisk! Jeg har slappet av, spist masse, og nådd et helt nytt nivå av sosial utilpasshet. Broren min syns det var hysterisk morsomt, og har gått og sagt "You talkin' to me!?" med De Niro-stemme i to uker.

 

















Ut fra mangelen på sosiale evner trodde han sikkert jeg ble oppdratt i Fritzl's kjeller. Jeg tror likevel det var bra at jeg bare aborterte all mulighet for et potensielt forhold umiddelbart, fordi om jeg ikke hadde gjort det, så hadde de 3 neste møtene definitivt gjort det for meg.

 



Soppkremen var til flekke-huden min, IKKE til vaginalt bruk, slik som kajak_dude_15 åpenbart trodde.

 Og apropo dårlige førsteinntrykk, jeg vinket til Diego også en dag. På en veldig overentusiastisk måte, som et barn eller en person med Downs syndrom. Jeg angret umiddelbart. En annen gang tok han på seg solbrillene mine på tull, og da lo jeg som en person med Downs syndrom. Jeg er 60% sikker på at han tror jeg har Downs syndrom.

Tok et bilde av han til dere;



Legg merke til hvordan han ikke legger merke til meg, selv om jeg bare står 3 meter unna. Jeg er en ninja!

 Jeg ga han nummeret mitt, og han har ikke kontaktet meg. Det plager meg, overraskende nok, ikke! Jeg tror jeg er på vei mot et punkt hvor jeg ikke bryr meg om hva folk synes om meg. Det neste blir vel å droppe alle former for hygieniske tiltak, kjøpe meg en Ed Hardy-Onepiece, og få meg et barn som jeg nekter å amme med mindre jeg er på en fullsatt restaurant eller et kjøpesenter.

 .. Eventuelt sitte å grine hemningsløst på flytoget, fordi jeg har reist i 20 timer og vil tilbake til Mexico.

 

- Hanne

Dato: 03.05.2011  Kl: 01:23  Kategori: Blogg Kommentarer: 133
hits