Hverdagshelt.

Forord: Jeg vet jeg sa at det skulle bli super-oppdateringsuke, og i hvert fall n av dere er veldig skuffet akkurat n. Jeg m bare informere om at i gr p skolen s fikk jeg den enkle oppgaven stikke et rr opp i et urinrr, og til og med den oppgaven ble for vanskelig, da jeg s dobbelt og nesten besvimte. nesten besvime over et kjnnsorgan er en grei indikator p at jeg ikke burde sette meg ned tegne i 4 timer, flte jeg. Det at jeg har hatt behov for 20 timer svn de siste dagene har ogs vrt en medvirkende faktor. Jeg er alts syk, og vil prve slamme ut de 3 siste innleggene jeg hadde planer om poste denne uken, i neste uke. Takk for forstelsen.

En gang reiste jeg meg p bussen for en gammel dame. Det skal jeg aldri gjre igjen.













Med denne hendelsen i minnet, s er det vanskelig for meg sette meg inn i situasjoner hvor det hjelpe gamle damer med noe som helst kan gi et positivt utslag. Sist helg var jeg til en forandring med et par venninner av meg, da Malin plutselig kom med et opprrende utsagn.

Malin: Jeg hjalp to gamle damer ned til butikken denne uken.

Helena: Hva mener du?

Malin: Jeg hjalp de over veien og ned til butikken.

Hanne: H?

Helena: Hvordan... Jeg forstr ikke.

Malin: De trengte hjelp, s jeg fulgte de over veien.

Hanne: Kunne de ikke g?

Malin: Jo.

Hanne: Men hvordan visste du at de trengte hjelp?

Malin: De ga meg et blikk, s spurte jeg bare om de trengte hjelp.

Helena: Men.. mtte du handle for de ogs?

Hanne: Mtte du legge maten i handlekurven deres?

Malin: Nei. De handlet selv.

Hanne: S p butikken kunne de plutselig g selv!

Malin: De kunne alltid g selv.

Helena: Mtte du hjelpe de hjem igjen ogs?

Malin: Nei.

Hanne: Men hvordan kom de seg hjem?

Malin: *sukk* Jeg vet ikke, jeg!

Helena: Jeg forstr ikke..

Hanne: Ikke jeg heller

Malin: ......................... La oss snakke om noe annet.

Neste gang jeg ser en gammel dame som gir meg et blikk, s skal jeg ogs g bort hre om hun trenger noe hjelp. Fr bare hpe jeg ikke treffer p noen snne svindlere som Malin traff p, som ene yeblikket sliter med g over veien, og s nr de kommer til butikken, nei DA kunne plutselig bde g og handle. Verden i dag, alts.

Jeg anbefaler dere uansett gjre det samme. Jeg vil ogs vise dere noen triks for skille ut imposterene;

Hvis du treffer en dame som pstr at hun trenger hjelp over veien, sjekk frst om hun kan g. Hvis hun kan g p fortauet, s ser jeg ingen grunn til at hun ikke kan g over gangfeltet ogs. Dette kan du sjekke ved dra bort rullatoren.





Hvis hun faller, s kan hun mest sannsynlig ikke g. Hvis hun ikke faller derimot;



"Tyte" er det samme som "hore" eller det engelske "slut". Du kan ogs bruke "skjge". Viktig snakke p et sprk de gamle forstr, ellers vil ikke kommentaren stikke ordentlig. Da kunne du liksgodt skreket tilfeldige ord uten mening, for alt hun vet.





Hvis damen ikke har rullator, s kan du sjekke hvor mange kneby hun klarer. Hvis hun klarer mer enn 5, s trenger hun ikke hjelp over veien.



Det tror jeg er alt du trenger vite. N, g ut og vr helter! (Hverdagshelter vel og merke, vi er jo ikke akkurat i stand til fly eller skyte lavastrler ut fra ynene eller noe. Hvis du derimot har noen av disse evnene, s rder jeg deg til drite i de gamle damene, og heller bekjempe kriminalitet i en spandexdrakt i stedet.)

-Hanne

Dato: 28.01.2011  Kl: 16:35  Kategori: Blogg Kommentarer: 122

Hamster Bianca og jeg.

Da jeg var 11 hadde jeg alt jeg kunne nske meg: En fantasivenn jeg kunne leke med og en lillebror jeg kunne banke. Likevel flte jeg det var noe som manglet. Etter nye gjennomtenking fant jeg ut at det var en hund jeg trengte! Det viste seg da etter hvert, etter at Mor hadde utrykt sin bekymring for mblene og rensligheten i hjemmet (Mor har udiagnosert vaske-OCD), at det egentlig var en hamster jeg trengte. Og ikke s lenge etterp var vi p veg til kjpe mitt frste kjledyr.



Jeg tror ikke en gang fdselen av min frstefdte kommer til klare gi meg den gleden jeg flte den dagen. Det var kanskje et drlig eksempel, da fdsler er morbide og dramatiske, men se for dere at jeg fikk evnen til fly pluss en katt/maskingevr-krysning av en sidekick, og fikk i oppdrag og bare flyve rundt og se tff ut. Ikke engang DEN gleden kan overg det f min frste hamster.



Det var kjrlighet ved frste blikk. Jeg kallte henne Bianca etter filmen "Bernhard og Bianca".

Ingenting Bianca gjorde kunne gjre meg sint. Hun beit, klorte, stakk av og holdt meg vken hele natten ved lpe i hjulet, men hun var fortsatt det beste som noengang hadde hendt meg. Ikke en gang da hun kom i puberteten og utviklet en massiv pung sluttet jeg vre glad i henne.

Det var s klart en pkjenning finne ut at den lille jenta mi slettes ikke var ei lita jente, men jeg godtok henne for det hun var; en transe! Og hun var den mest forstelsesfulle transehamsteren i hele verden. Hun stttet meg gjennom de tidene hvor det kidnappe Sigbjrn, min store barndomsforelskelse, og tvinge han til like meg virket som eneste utvei.









Vi lekte ogs mange morsomme leker, blandt annet:











Det var gy helt til en dag Bianca fant opp en ny, ikke fullt s morsom lek; Stiv hamster.













Bianca var dd.

Jeg grein i mange timer etter at hun dde. Til og med mange mneder senere kunne jeg f trer i ynene da jeg tenkte p henne. Hun var en spesiell liten hamster, og ikke bare spesiell p den mten at hun var kjnns-forvirret og muligens en smule retardert, men hun var mitt frste kjledyr og jeg ble s glad i henne. Jeg er sikker p at hjertet hennes var like stort som ballene.

I flere r prvde jeg erstatte henne, men verken Daisy, Todd, Hamsleif, Hamsleif 2, Hamsleif 3, Pjusken, Katrine eller Kre kunne fylle tomrommet Bianca lagde i hjertet mitt.

PS: Ingen hamstere ble skadet i lpet av mine 6 +- r som hamstereier. Eller, det at Hamsleif 2 valgte slenge seg selv ned trappen kan vel regnes som en skade, men det var ikke min feil. S det teller ikke.

-Hanne

Dato: 26.01.2011  Kl: 01:42  Kategori: Blogg Kommentarer: 103

Fanart v4.0

Utrolig god respons p sist innlegg! Jeg er helt overveldet over hvor mange interessante mennesker som faktisk er innom her. Dere er best!

I dag har jeg tegna den mest fargerike personen jeg vet om, nemlig Ina bak bloggen Mewkid.net. beske bloggen til Ina er som ta en dose LSD og s havne i Wonderland. Det er s mange forskjellige farger at det er umulig og ikke smile, og jeg tror aldri jeg har lest et negativt ord p bloggen hennes noensinne. Det er rett og slett en glablogg.



Jeg har mtt Ina ogs, og hun er minst like hyggelig i virkeligheten som hun virker p bloggen. Bra dame!

-Hanne

Dato: 22.01.2011  Kl: 17:46  Kategori: Blogg Kommentarer: 50

Jeg bare lurte p en ting..

Kjre leser.

Jeg liker ikke sprre deg om ting. Jeg har ikke plaget deg med noe s langt, og det hper jeg du har lagt merke til, og setter pris p, men n er jeg s nysgjerrig at jeg m bare sprre;

Hvem er du?

Sprsmlet kan tolkes fritt. Det ser veldig aggressivt ut, men det er ikke ment slik. Det er ment mer slik som dette:



Jeg har en viss peiling p hvem mange av dere er, da jeg alltid gr innom bloggene til de som kommenterer. Mange av dere viser seg vre 12-19 r gamle jenter. Enten det eller s er 12-19 r gamle jenter flinkest til kommentere. Jeg fler at jeg er i en episode av Myhtbusters, hvor jeg skal avkrefte eller bekrefte myten om at det bare er 12-19 r gamle jenter som leser bloggen min. Jeg er fornyd uansett hvilke lesere jeg har, men jeg hper egentlig at det hvertfall er n person over 60 som er innom her. Og gjerne en liten samefamilie fra Kautokeino. Og ikke for vre for spesifikk, men det hadde ikke vrt helt feil om en av dere hadde dedikert livet deres til forske p hesters evne til mutere til enhjrninger. Men ikke noe press, alts.

I dag lrte jeg sette spryter. Det hele ble veldig dramatisk, da jeg frst klarte stikke meg i fingeren, og s punktere noen andre sin blodre. For se p det fra en mer positiv side, s var i hvertfall utstyret sterilt. Tenk om jeg hadde satset p narkoindustrien i stedet for sykepleie, da hadde jeg garantert ftt AIDS! Jeg tror ikke jeg hadde klart vre morsom med AIDS.







Hvis dere n ble bekymret for ende opp syke p min vakt, s kan jeg berolige dere med at jeg er kjempeflink til gi bekken. S s lenge du bare m tisse, og ikke trenger morfin, s er du i trygge hender! I helgen pratet jeg forresten med en venninne om min karriere som sykepleier, da det kom frem hvor liten tro hun hadde p meg;

Meg: I praksisen andre ret s kan jeg bli ndt til jobbe med prostituerte.

Fam: Jeg ser det for meg..

Meg: Jeg ogs.

Fam: Tipper du hadde sagt noe dumt.

Meg: Det er litt forstyrrende at nr jeg sier at jeg skal jobbe med prostituerte, s er det meg du er bekymret for at skal si noe dumt.

Fam: ...Det er faktisk ganske forstyrrende.

Etter det ga jeg henne the silent treatment til jeg ble sulten, s gikk vi og kjpte mat nok for en afrikansk stamme og spiste det i sengen.

---

Okei, s skriv litt om deg selv, s er du utrolig grei. Jeg kan ikke belnne dere med fysiske gaver, men jeg kan love dere super-oppdaterings-uke neste uke om dere er flinke!

-Hanne :-)

Dato: 17.01.2011  Kl: 23:46  Kategori: Blogg Kommentarer: 525

Sster Hanne.

I dag fyller min bror 18 r. Eller jeg br vel kanskje heller si min psttte bror, for jeg er enda ikke helt overbevist om at vi faktisk er i slekt. Min mor sier at vi er det, men om hun er til stole p er ogs uvisst. Da jeg var liten fikk hun meg blandt annet til tro at det var en fe som kom og tok tennene mine om natten, mens jeg senere fant ut at det var hun selv som hadde tatt de. Hva hun skulle med de tennene er uvisst, men jeg har konkludert og sltt meg til ro med at min mor samler p melketenner, og var for flau over det til og bare vre rlig og si det til meg. Det er greit, mor, jeg er glad i deg for det.



Uansett, Olav og jeg har lite eller ingenting til felles. Han liker fotball, trening og slapstick komedier, mens jeg liker tegning, musikk og slow-motion kampscener. Det viser seg ogs at Olav ikke har gtt gjennom en fjortisfase, noe som er merkelig, siden jeg hadde rhundrets hormon-raveparty i kroppen min fra jeg var 14 til 15. Olav ble ogs ganske hardt rammet av denne fasen, s det kan jo vre derfor han ikke gikk gjennom den selv. Husker spesielt n hendelse jeg ikke er s stolt av.











Det verste er at dette var standard prosedyre rundt middagsbordet p den tiden. Jeg er rimelig sikker p at mor og far mtte ha en alvorsprat om det kanskje bare hadde vrt best og bare gi meg et nakkeskudd. S for deres del s er jeg glad Olav skippet den delen av livet.

Det betyr ikke at han ikke har vrt irriterende. Da Olav frst oppdaget sarkasme mtte jeg virkelig trene selvdisiplinen min for unng slenge meg selv ut av vinduet, eller bokse han i yet. Jeg har forstelse for at ting tar tid, men jeg tror det tok et r fr Olav endelig begynte f taket p nr ironi og sarkasme var greit bruke, og nr det bare blir ndssvakt.









Jeg er glad jeg har Olav, da. Han er virkelig familiens stolthet. Det at Olav spiller fotball p A-laget, har et tonn med venner og har ambisjoner og ml i livet gjr at jeg ikke fr drlig samvittighet for at jeg ikke har noen av delene. Olav tar alt presset av meg, og gjr at jeg kan fortsette drite meg ut p nettet foran tusenvis av mennesker s mye jeg vil. Det er en vinn-vinn situasjon.

S gratulerer med dagen, Olav, hper du har hatt en fantastisk dag! Hper ikke alkoholen tar deg, slik at jeg blir ndt til gjre noe med livet mitt.

-Hanne

Dato: 13.01.2011  Kl: 21:56  Kategori: Blogg Kommentarer: 72

Min nabo Ola.

Hei, litt info: Dere som leste forrige innlegg vil nok oppdage at jeg har endret navnet p min nabo, og dette er for bde hans og mitt personvern. Jeg vil p ingen mte henge ut verken han eller hans datter, da de er begge veldig hyggelige folk.

Ola har vrt min nabo i 20 r fr jeg flyttet til Oslo, og han har alltid vrt gatas skumleste person. Det sier litt, fordi en periode bodde det en fyr som kaltes Traktor-Tomas der, som ved en anledning gikk rundt naken og med et svrt gevr under armen. Jeg ville likevel heller mtt p Traktor-Tomas enn Ola i en mrk bakgate, spesielt hvis jeg ikke hadde hatt p meg refleksvest.



Ola er nemlig overdrevent opptatt av sikkerhet, og satte seg selv ansvarlig for holde Furuvegen trygg for pkjrsler og alvorlige skader, ved og sl hardt ned p alle barn uten hjelm og refleksvest. Tok han deg uten, s fikk du en skjennepreken du sent kom til glemme. De er i hvertfall etset inn i bakhodet mitt, sammen med hufsa og pompel og pilt.

Det jeg husker best er at han alltid var p vakt.










Han var p mange mter som en sikkerhetsninja. Eller hjelmninja.


Hjelmninjaene er kjent for sin hye levealder, og deres karakteristiske hjelmsveis. De er p mange mter som Thor Hushovd, bare uten sykkelen og med ninjamoves.

Uansett, Ola har ogs en datter som er to r yngre enn meg. Under en opphetet diskusjon angende hvem sin pappa som kunne saget den andre pappaen i hjel med motorsag s klarte jeg ved et uhell sl henne med en svr pinne. Hele diskusjonen i seg selv var forresten ganske meningsls, da bde jeg og Lisa visste at Ola kunne saget bde meg og pappa i hel med bare blikket. Det stoppet likevel ikke meg i forsvare min fars re. Jeg hpte vel litt p at pappa kanskje hadde plukket opp noen karatetriks p en av sine mange turer til Japan og Kina .

Pappa er ogs veldig flink med tall, en egenskap som til min store fortvilelse tydeligvis ligger i et recessivt gen. Fordi om jeg har lrt noe av tv-serien numb3rs, s er det at du kan lage en algoritme for praktisk talt hva som helst, inkludert hvordan sage en person i to.

Siden jeg ikke kan matte, mtte jeg ty til vold.











Jeg husker at hun, mens hun hylte av hele sitt hjerte, la veldig vekt p at det var en spiker i pinnen. Jeg forsto aldri det, fordi spikeren var p andre siden av pinnen, og rrte henne ikke! Det var likevel ikke en gunstig situasjon for meg, da hun kom til si til Ola at jeg slo henne med en svr pinne med spiker i, noe som jo hres mye verre ut enn det var. Jeg var jo p ingen mte ute etter drepe, bare skade.





Panikken slo meg og jeg fant ut at jeg mtte ske dekning, for nr Ola fant ut om hvordan jeg hadde lemlestet hans datter, s kom han definitivt til drepe meg. N insinuerer ikke jeg at Ola er noen form for barnemishandler, men jeg hadde tross alt sltt hans lille prinsesse, pluss at han ved flere anledninger hadde tatt meg i sykle uten hjelm OG refleksvest fr det. S om han frst skulle sl et barn, s var jeg rimelig sikker p at det kom til bli meg.

Jeg gjemte meg under terrassen vr.













Etter noe som fltes som en evighet, og et mislykket forsk p prve spise det jeg fant p bakken, fant jeg ut det var p tide g ut mte min skjebne.



Jeg vet ikke om det var skuffelse eller lettelse jeg flte da jeg returnerte til sivilisasjonen og ingenting var forandret, men jeg vet n ting; Jeg skulle aldri sykle uten hjelm eller refleksvest igjen. Eller sl noen med en svr pinne med spiker i.

-Hanne

Dato: 08.01.2011  Kl: 21:31  Kategori: Blogg Kommentarer: 92
hits